[My]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Når det gjelder feriereiser kan jo alle som vil velge de vekk? (Jobbreiser kan det nok være vanskelig for enkeltpersoner å velge vekk). Jeg tror nok ikke folk har en "tvang" til å reise på ferie, men de har "lyst". Men å velge vekk noe man har lyst på er jo nettopp selvdisiplin?

Ikke på samme måte som noe man har et sterkere avhengighetsforhold til, som man gjerne har strevd lenge for å slutte med. Så å få påpekt at det "bare" er å la det være, blir definitivt et helt annet. Det er få som har prøvd og prøvd i mange år å fly mindre, greid det i perioder, for så å "havne utpå" igjen, og dermed utvise lav selvkontroll på et skambelagt område.

Jeg mener det er mer sammenlignbart med andre områder som folk her inne har lavere terskel for å moralisere over. Det er lett å sikre barna bakovervendt i bilen. Det er bare å velge et bakovervendt sete og sette det den veien. Det er lett å invitere alle jentene i bursdag. Det er bare å feire utendørs, eller låne stoler av naboen. Dette er ting som folk vet at de bør, men som enkelte velger å trosse av hensyn til eget velbehag. Og der ligger også å velge seg reisemål i så stor avstand at man må ta fly for å komme dit, bytte til nyere modell i mobiltelefon, mens den gamle fortsatt virker, eller kjøpe nye klær man egentlig ikke trenger.

Mange av oss her inne er vel av det mange frp-velgere definerer som "eliten". Vi har muligheten til å kjøpe økologisk og rettferdig, spise sunt, vegetarisk og kortreist, kjøre sikre og miljøvennlige biler, velge kvalitet og bærekraft på de fleste områder, uten at det egentlig koster oss så mye, og mene litt av hvert om dem som ikke gjør dette. Men når det rokkes ved den ene luksusen som gir oss personlig livskvalitet og energi, som er det mest miljøskadelige av alt, og som andre i befolkningen bare kan drømme om, da avslutter man abonnement på tråden, nekter å diskutere mer, og snakker om pietist-moralisering. Og da skyves ansvaret over på politikerne og "de andre". Jeg skjønner jo det kan virke en smule kvalmende. Hvor idealistiske er vi egentlig, når det virkelig er noe vi må ofre... ?