[My]

Jeg elsker når personer jeg tilfeldigvis passerer på gata gjør meg glad. I dag møtte jeg to leende unggutter, som hinkehoppet bortover fortauet, i full fart, med lange og høye byks. Ikke smågutter, de var sannsynligvis 13-14 år. Mot dem kom en syklist, en ung mann, kanskje student, og da han passerte dem så han på dem og lo, slapp styret på sykkelen, og danset med armene mens han syklet videre. Slik syklet han dansende bortover så lenge jeg kunne se han. Etter ansiktsuttrykkene på de to hinkehopperne, da de snudde seg og så etter han, var det ikke noen de kjente.

Jeg tror jeg smilte av dette "pay it forward"-møtet resten av veien hjem.