[HP]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Noe jeg stusser litt ved:

Forbindelsen mellom Harry og Voldemort ble jo tydeligvis sterkere og sterkere etter hvert som de knertet horcrux etter horcrux. Men er det ikke rart at Voldemort tilsynelatende ikke merket noe til det selv? I bok fem var han jo fullt klar over forbindelsen, forsøkte å utnytte den, og stengte den så av. I denne boka, derimot, hadde jo Harry full innsikt i alle Voldemorts raserianfall, noe som var en stor fordel for ham, mens Voldemort verken så ut til å være klar over det eller gjorde noe for å stoppe det.

Jeg syntes ikke at dette var så veldig rart jeg, fordi Voldemort var en arrogant, selvsentrert dust. Han stolte ikke på noen, ville ikke være avhengig av noen, karakteren hans ville ikke sett nytten av å utforske Harrys hode nå etter at han hadde tatt makten, hadde seiret. Guttevalpen Harry Potter var ingen trussel for ham, det ble til slutt hans bane.

Ellers er jeg mye enig med Benmurphy, bortsett fra at jeg også like epilogen. En veldig grei måte å sikre at der ikke kommer videre historier med trioen, samtidig som at hun serverer noen nye karakterer som eventuelt kan brukes til fremtidige historier om Hogwarts.

Jeg ble ferdig i går ettermiddag, driver fortsatt å fordøyer.