[My]

Eldstejenta vår fikk samme fornavn som sin ene oldemor (mannens farmor), og oldemor ble veldig rørt og stolt over å få ett av oldebarna oppkalt etter seg. Til sin første jul fikk jentungen en veldig fin og rørende gave fra denne oldemora. Det var et vakkert silkesjal, svart i bunnen, med nydelig blomstermønster i vinrødt, og lange frynser. Oldemoren skrev på kortet, med skjelvende skrift, at det sjalet hadde hun arvet etter sin bestemor (altså mitt barns tipp-tipp-oldemor), som også hadde samme navn som dem. Oldemoren døde fem måneder senere. Jeg har tatt godt vare på sjalet i et skrin innerst i et skap, før jeg ga det til jentungen nå, før konfirmasjonen. Hun er veldig glad i det, og brukte det over bunaden, selv om det egentlig ikke hører til. Veldig fint!