[ming]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Egentlig syns jeg det er greit at man ikke skal ha foreldre, men med forbehold om at man ikke er venner privat. Jeg syns det er lettere å avvise elever og foreldre når det er tydelig fra arbeidsgiver at det ikke er greit. Da kan jeg skylde på det. Syns ikke at mennesker jeg skal være profesjonell overfor skal ha innsyn i mitt privatliv, for det syns jeg det er på facebook. Jeg velger selvsagt selv hva jeg legger ut der, men jeg vil ikke måtte tenke på at jeg også har rollen som lærer der også. Selvom en ALLTID må tenke på hva en skriver på facebook. Det er et halvoffentlig rom iallefall.

Enig med deg her. Jeg jobbet et sted der det kom opp som sak fra andre i personalet at de ønsket at personalgruppa vedtok en felles kjøreregel på å ikke ha foreldre som venner på fb med mindre man hadde en relasjon utenom jobb. Jeg var den gang en av de som hadde en del foreldre som fb-venner. Argumentasjonen til de som tok opp dette, gikk bl.a. på at de som ikke ønsket foreldre på vennelista, ble oppfattet som kjipe, siden noen av oss andre godtok slike venneforespørsler. Jeg var ikke hoppende enig, men godtok den demokratiske avgjørelsen. Sånn i ettertid så jeg at det var greit å ha en felles beslutning på dette, for jeg erfarte at det slett ikke var alle foreldre jeg var like komfortabel med å ha på vennelista. Jeg hadde fortsatt en god del foreldre-venner, men de var også naboer/foreldre til ungenes venner/folk jeg satt i organisasjoner med osv. På ny arbeidsplass har jeg fortsatt samme linja, selv om det ikke er noe vedtak på det. Jeg skriver aldri negative jobbrelaterte ting på fb uansett, men syns det er greit å kunne skrive det jeg vil om privatlivet mitt uten å måtte tenke på foreldregruppa og hvordan enkeltpersoner der oppfatter meg. Jeg liker å være profesjonell i møte med foreldre, mens jeg på fb er privatperson. Det er vel så enkelt.