Vis enkelt innlegg
Gammel 06-03-19, 14:03   #1
Ine
rakkarpus
 
Ine sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2008
Innlegg: 8.809
Blogginnlegg: 17
Ine er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner til
Rødme

Invaderende nabo - hva gjør man?

Møtte på en nabo for kanskje 3 år siden. Første møte var ikke positivt. Jeg gikk tur med min hund forbi et hus. En liten hund stormer mot min hund. Den lille hunden står under min hund og prøver å bite. Jeg drar min hund bortover, den lille hunden følger etter oss og prøver å bite min hund.

Så kommer eier springende. Jeg prøver å dra min hund bort fra den lille hunden, flere ganger. Eier står flere ganger bøyd over sin lille hund, stønner og peser. Jeg prøver å dra min hund unna den lille. Eier er veldig nærme sin hund, men stønner og sukker fortsatt.

Til slutt sier jeg; nå klarer du vel å ta din hund? Og litt etterpå; kan du ikke bare ta hunden din? Da kommer svaret: "Huff, stønn, jeg er ikke så glad i den knurringen.." Dette er altså en hund på maks tre kg. Jeg blir litt sjokkert og sier; det tror jeg du nesten bare må venne deg til.. Så går jeg.

Møter de noen mnd etter, det er ikke båndtvang, og min hund springer bort til de. (I skogen). Jeg beklager, og beklager samtidig at jeg var streng sist gang vi møttes. Hun er veldig blid og forståelsesfull. Følger oss noen hundre meter hjem.

Neste gang møter jeg henne når jeg ikke har med min hund. Hun endrer retning på turen for å følge meg. Det kommer en monolog fra henne om sine problemer, alt er negativt og jeg kommer så vidt til orde med korte setninger som , å ja, ok, akkurat osv. Hadde lyst å avbryte å si at jeg måtte gå hjem, men klarte det ikke.

To år går, og denne damen oppsøker meg når jeg ikke er hjemme, men min samboer er hjemme. Han åpner og sier jeg ikke er hjemme. Dette er ca en uke siden. Min samboer sier; du kan sikkert bare gå deg en tur igjen. Da sier damen; det vet jeg ikke om jeg tør.

Forleden står jeg og slår av en prat med en nabo ved postkassene. Damen med hund har ikke postkasse her, men kjører forbi og stopper når hun ser oss. Jeg sier hei når hun kommer gående ut av bilen, men kjenner henne jo ikke, og vet ikke hvordan jeg skal reagere. Hun sier noe sånt som at "Deg er det lenge siden jeg har sett (ja, 2 år), og så stryker hun meg på ryggen. Hun gir den andre damen en klem. Antar hun kjenner den andre damen. Jeg er egentlig på veg like bortenfor for å fotografere noe, og går når de to andre begynner å prate. Den andre naboen min spør damen med hund; "Har du hatt en fin dag?" Jeg er på veg gående bort, men hører de snakker litt lavere, og den andre damen sier "ja nå har jeg bare hoppet i det." Etter det hører jeg ikke noe mer.

Går tilbake, og da kommer damen med hund mot meg og skal ta rundt meg og sier; "Du skal få klem du også, jeg visste ikke om du ville ha klem!"

Sier videre; jeg synes det er så dumt at du hørte hvor jeg har vært i dag. Jeg sier; jeg hørte ikke hva du sa, så det vet jeg ikke. Vel, hun forteller at hun har møtt veggen. Min samboer kommer hjem samtidig, og vi har avtalt at han har med ferdigmat, så jeg sier at han har med ferdigmat, så jeg må gå inn og spise. Damen forteller mer om at hun sliter, jeg lytter høflig, sier at det går jo alltid over, damen sier at ja men denne gangen vet hun ikke om det går over osv. Sier at hun har glemt å kjøpe natron til sin mann, spør om jeg har, jeg går og henter så hun får låne. Jeg sier at jeg ikke skal ha tilbake, jeg har bare noe t-skjeer igjen, men neida, hun sier at hun skal levere tilbake. Sier etter hvert; skulle ikke du inn og spise, og vi sier hadet.

To dager etter er hun uanmeldt på døra, ganske tidlig på morgenen. Jeg og min samboer går i morgenkåpe og føler ikke for å åpne udusja. Hun legger igjen natronet ute, sender melding om at hun har vært på døra, jeg takker for meldingen, sier jeg stod i dusjen.

4 dager etter er hun unameldt på døra igjen. Jeg har ingen interesse av å tilbringe tid med henne, så jeg åpner ikke igjen.

Hva gjør man med slikt? I sommer fortalte en annen nabo at hun unngikk å gå tur der denne personen bodde, for å unngå henne. Hun hadde gått noen turer med henne, men det er alltid en strøm av negativitet som kommer, og null interesse for andre enn seg selv. Vanskelig å komme til orde pga at det full monolog som kommer fra henne.

Jeg tipper hun kommer uanmeldt fordi da går det jo ikke an å avvise på forhånd.

Fortsetter man bare å la være å åpne? Sender man melding på Facebook der man sier sannheten? Jeg kjenner jeg går litt rundt og tenker på at; kanskje kommer hun i dag, osv, bekymrer meg litt.

Hva sier jeg hvis jeg møter på henne? Jeg orker ikke å gå tur med henne pga all negativiteten, men kan heller ikke gå tur med henne pga at min hund drar så mye i båndet når han går tur med andre hunder, så jeg får vondt i armene, skal jeg si det? Og hennes hund bjeffer så mye, og jeg tåler ikke bjeffing pga at jeg får mer tinnitus.

__________________
When you know better, you do better.

Sist redigert av Ine : 06-03-19 kl 14:13.
Ine er aktiv nå   Svar med sitat