[Malama]

Jeg fikk en gang ønskeliste fra min bror, med produktnummer på clas ohlson, link til nettbutikk etc.
syntes det fungerte greit jeg, der var nok å velge mellom til at jeg kunne finne noe som var overraskelse, og likevel vite at jeg traff.

De ønskelistene jeg har oppgitt i år, som de fleste år er mer av typen "noe fint til huset, julepynt, gode bøker, noe smart å ha vi ikke vet at vi ønsker oss, eller noe annet kjekt" for ungene oppgir jeg klesstørrelse, at hun liker "alt rooooooosa, eller med hello kitty på" og at han liker lynet, brannbiler, og sånne generelle termer. Det gir en ide, uten å være bestilling, for det er ikke en konkret ting vi ønsker oss. (Utenom min datter, som veldig konkret ønsker seg en rosa playmobilbåt, hun har tatt ansiktet til sin mormor mellom hendene sine og sett på henne og sagt "jeg ønsker den" to ganger med 3 mnd mellomrom, så mormor tar dette alvorlig...)

Sånn halvt på spøke pleier jeg si at den som ikke ønsker seg noe, får noen meter minefri skolevei, og ei geit. Rett og slett for om det virkelig ikke er noe som helst her i verden man synes det hadde vært kjekt å få i gave... ja, trenger man den da?

Men det er nå kjekt med gaver, og vi gir gaver, og vi kjøper ting, noen som overrasker, og noen som vi vet treffer. De fleste ønskene jeg har fått fra andre er mer av typen "inspirasjon" enn "bestilling", men vi fikk en veldig konkret også. Veldig greit det.

Rett og slett, jeg verdsetter å vite hva folk ønsker seg. Men jeg kjøper da gaver til folk jeg ikke engang spørr, men finner noe de sikkert setter pris på. Det fungerer det også.