[zeppelin]

Jada. 7 år siden sist jeg var aktiv på dette forumet. Ikke vet jeg hva jeg forventet meg når jeg nå dukket opp igjen, men en selsom opplevelse at alle "gode gamle" navn enda er her. Faktisk ikke et eneste nytt... er det ingen nye medlemmer?? Egentlig veldig koselig å "se" alle igjen, selv om jeg neppe er en noen husker igjen. Husker fp som en kilde til kunnskap, erfaring og inspirasjon. Og humor.

Apropos tittelen. Kom på boka Agnes Cecilie, en selsom historie. En av de beste bøkene jeg leste som barn. Av Maria Gripe. Bare en digresjon.


Siden sist har jeg studert på meg alt for mange studiepoeng. Sitter med to trøblete ungdom og en sur mann (finnes det vaksine mot sånt??). Og strikker på meg betennelser i skuldre og arme.

Får avslutte med min absolutte favoritt-emoji Alltid savnet en lignende på mobilen.

Enda en digresjon. Denne gang om emojis. Min mormor brukte i lang tid "grineler" når hun kommenterte dødsfall, begravelser og andre triste ting. Hun trodde det var kun "griner" ....

Jaja, det var hei på dere alle sammen fra meg.

(Og så har jeg vel lagt tråden feil plass)