[Polyanna]

Jeg likte denne kommentaren i kommentarfeltet til HI-kronikken:

Sitat:

(...)
Jo, jeg passer barnebarn og jeg vil det så gjerne, er et ja-menneske, men må tilstå at jeg blir veldig sliten og bruker tid på å komme til hektene igjen. Barnebarna er ikke kravstore, det handler ikke om det, det handler om å klare å være i full jobb for å betale ned gjeld før pensjonsalder, det handler om selv å ha oppdratt 3 barn og alltid stilt opp for dem, det handler rett og slett om livets epoker - alt til sin tid, om selv å kunne styre sårt tiltrengt fri fra jobb etter et langt liv. Ja, når jeg/vi blir pensjonister håper jeg helsa holder og gir oss mange fine og lystbetonte stunder sammen med barnebarna. De er "livets dessert" - ikke hovedretten, det var det våre egne barn som var da vi foreldre var unge og energiske. Foreldre må ikke glemme at barna er foreldrenes ansvar og at tiden sammen bør nytes i den korte perioden barna vil være sammen med foreldrene. Plutselig er den over! Stakkars barn om de opplever å være en byrde!!