Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Det er nesten (men bare nesten) så man skulle ønske du kunne oppleve å bli feilaktig anklaget for å ha seksuelt misbrukt barn - sånn for å merke hvordan denne typen nødverge føles.

Et samfunn bedømmes ut fra hvordan man behandler sine utskudd og kriminelle. Enn så lovlydig jeg selv er, så merker jeg at jeg ikke ønsker å bo i et samfunn slik du skisserer det.

Hva er "denne type nødverge"? Dersom forutsetningene mine legges til grunn (vedvarende vold og trusler fra faren i en årrekke med unnfallenhet fra politiet) så vil man kunne påberope seg nødverge. Om det holder juridisk eller ikke vil nok variere fra sak til sak og fra dommer til dommer/jury/whatever, men under disse forutsetningene kan man gjerne argumentere for det.

Det med å nesten ønske meg feilaktig anklaget for seksuelt misbruk ... jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si. Det har ikke vært hintet noe om seksuelt misbruk her hverken fra min eller andres side (ikke som jeg har sett, i alle fall) og det å (nesten) ønske noen en slik ting for så å si at du ikke ønsker å bo i et samfunn som JEG skisserer det? WTF?!!

Hva slags samfunn skisserer jeg? Jeg påpeker bare at man selv har rett til å forsvare seg og sine (og forhåpentligvis også naboen, for den saks skyld) i de tilfeller hvor politiet svikter? Jeg ønsker det overhodet ikke. Tro meg, først en fair trial - så nakkeskudd! :-)