Men uamsett.

Denne saken viser en ting.

Dersom en forelder tar seg til rette og rett og slett bare tar barna til tross for at han eller hun ikke har rett til dette - så skjer det altså ingenting. Man får ikke hjelp til å få barnet sitt tilbake.

Så hva skal man gjøre? Skal man gi slipp på barnet om man utsettes for dette? Å få saken opp for en domstol tar lang tid og for hver dag som går øker muligheten av at barnet ikke tilbakeføres. Man er redd. Om den andre forelderen har en historikk eller ei så vil det å oppleve at barnet tas fra en føles skremmende for de aller fleste, og man vil ikke ha særlig tillit til at den andre forelderen ser barnets behov - i og med at en slik handling faktisk er utført.

Så - hva skal man da gjøre? Sånn rent faktisk?