Jeg har ikke så mange ordentlige interesser, egentlig. Trener hver dag (løping, sykling) og går og sykler en del rundt. Legger puslespill, liker å kikke i butikker og å drikke vin. Til høsten begynner jeg antakelig i korps igjen for en stakket stund. Og så ser jeg mye fotball når det ikke er koronatilstander - både ungenes kamper og de lokale dame- og herrelagene. I perioder leser jeg bøker. Jeg har tenkt en del på dette med at jeg ikke har noen ordentlige interesser - eller at mine (få) interesser i mitt hode er mindre verdige og nyttige enn andre. Da ei venninne i sommer fortalte at hun har meldt seg på vevekurs, ville mannen min plutselig at jeg skulle gjøre det samme. Alle som kjenner meg det aller minste, veit jo at det ikke er aktuelt på en flekk. Han ga seg ikke, og det endte med sommerens merkeligste krangel.
