[zinatara]

Jeg kjenner meg delvis igjen. Ikke i at jeg trenger avlastning fra ungene, det har jeg aldri forventet. Men jeg har foreldre som er veldig engasjerte og som bruker mye tid på ungene. Som ringer og spør hvordan det går, sender kort når de er på ferie og kjøper noe til ungene når de er bortreist. Ja, de reiser mye nå som de er pensjonert, men ikke slik at jeg føler det på noen måte går utover forholdet til barna. De har også flere ganger tatt med barna på ferie.

Foreldrene til mannen er yngre og faren hans startet på kull nummer to sent. Så de har ikke vært like engasjerte. Til tider direkte uinteresserte. Og jeg syns det er nokså trist å se hvor overfladisk forhold ungene har til dem. Både for deres og barnas skyld. Farmor ringer innimellom og kommer innom noen ganger i året. Men tidligere har mannens søster hatt det ganske tøft og mye av hennes oppmerksomhet har gått til hennes barn. Noe som jo er forståelig, men det er litt kjipt å se på hvor mye nærere hun er de barna enn mine.