[My]

Har lyst til å dele en samtale overhørt rundt bordet med fire pizzaspisende 13 år gamle gutter i går kveld. Det begynte som en samtale om bading og dødsing, med en del morsomme minner og anekdoter som ble delt, og mye latter. Så sier den ene gutten C: Jeg husker da du, A (annen gutt ved bordet) skulle hoppe ned fra kanten, og kom borti noe under vann og fikk kjempepanikk og svømte jæ**ig fort inn til land! A sa han ikke husket episoden, og jeg så at han ble litt stresset og redd for at dette skulle ha vært noe flaut, prøvde å si at det trodde han måtte ha vært en annen, mens C fortsatte med å legge på et par detaljer til rundt hendelsen, for å oppfriske hukommelsen. Ikke på en ekkel eller ertete måte, bare som en morsom histore, fortalt på en relativt skånsom måte, men det var tydelig at A likevel syntes det var ubehagelig og flaut. Da bryter en tredje gutt, J, inn med et stort smil, og sier "Ja, det skjønner jeg veldig godt! Det hadde helt sikkert jeg også gjort!" før han på en elegant måte fikk samtalen inn på noe annet, og historien og latteren fortsatte.

En veldig liten, "usynlig" ting, som nok betydde en hel del for kameraten. Gutter i den alderen kan være utrolig tøffe i kjeften, ubetenksomme og sleivete med hverandre, men jammen kan de være fine også.