[REmar]

Det som sårer meg mest, er at kvinnen jeg elsker, oppfører seg oppi dette som om jeg aldri har betydd noe for henne... Er det ikke minst normalt at man i det minste blir litt emosuell? Vi har vært sammen i flere år, aldri har vi vært i store krangler eller feider med hverandre. Alt for henne virker så normalt. At jeg bare har blitt redusert til en tilfeldig person på gaten... Jeg har stilt opp for hennes barn som om de skulle vært mine egne, vært der siden før de kunne gå. De kaller meg for pappa, og det er helt greit for meg siden det er den rollen jeg har tatt. Jeg trodde i det minste at jeg ville ha noen betydning i hennes liv også.... Har kanskje holdt meg selv for narr...