[noen]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hvis man driver med en idrett som ikke lønner nok til å kunne leve av det, setter det jo noen begrensninger for hva man kan jobbe med også. Eller tilrettelegger alle arbeidsgivere slik at ansatte kan være borte på samlinger, kamper, treninger osv? Forsinket studieprogresjon og tilpasset studieopplegg koster veldig mye penger. Jeg ser fremdeles ikke hvorfor universitetene skal ta den belastningen. Og jeg gjentar at det er faktisk veldig godt mulig å studere etter at man er ferdig med toppidretten.

Den jeg kjenner har funnet seg en fleksibel (rutine-)jobb som er relevant for studiene der det er mulig å ta på seg mer eller mindre arbeid i perioder.