[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Debatten som har vært viser at mange tar for gitt at toppidrettsutøvere er i særstilling.
Det argumenteres som om det skulle ligge som et grunnleggende premiss hos det store flertall. Jeg lurer på om det virkelig stemmer?

Tida for de nasjonale heltene er vel et tilbakelagt kapittel?

En lærer fortalte en gang at han hadde opplevd at fotballgutter i en ungdomsskoleklasse hadde fått beskjed av trener om å ta det ganske med ro i enkelte gymtimer begrunnet i at de skulle spille viktige kamper og ikke måtte risikere å møte støle og utslitt på kamper.
Forventningen var at dette måtte forstås. Kamper trumfer skole.

Jeg tror befolkingen er delt der, premisset at det er viktig å få frem talenter ligger der hos mange. Men jeg lurer på om ikke andre underholdningsarenaer er i ferd med å overta litt. Hvorfor skal det være mindre viktig med populærmusikk?

Toppidrettsutøver er ikke akkurat en skjebne man må følge, det er en jobb og et valg. Det er ikke synd på dem fordi de da må velge bort noe.