[gullet]

Jeg ble bitt av stoor-sykkelbasillen da jeg var singel(litt mer enn ti år siden). Jeg hadde en elsker med stor sykkel, og bestemte meg for å ta lappen. Da far og jeg møttes hadde jeg fremdeles den drømmen, og naboen vår driver kjøreskole og har noen fete sykler. Vi hadde avtale om å prøve og det var bare å starte opp.
Så ble jeg gravid, og etter det her jeg slått det helt fra meg. Jeg er blitt for redd for at det skal skje noe.

Dessuten har jeg tilbrakt et halvt år som pårørende på Sunnaas Sykehus og jeg vet hvor alvorlige konsekvenser det kan få dersom ulykken er ute.
Nå er det nok å se American Chopper på TV.

For deg som allerede har sykkel i garasjen er det litt annerledes, men kjenn på det, frihetsfølese er en ting, stor fart er noe annet.