[Ine]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg tror de aller fleste normalt empatiske mennesker har en innebygd sperre mot å si ting som de vet kan såre en annen person. Særlig hvis det er en person som ikke har gjort noe direkte slemt, men som man bare ikke har lyst til å forholde seg til. Så jeg synes ikke det er rart i det hele tatt at du har problemer med å være så direkte. Men av og til er det dessverre nødvendig, når man trenger å beskytte seg selv mot å bli utnyttet, og hint ikke virker. Men det er alltid mye lettere i teorien enn i virkeligheten.

Tanken har på en måte slått meg; Første gang hun oppsøkte meg, da jeg ikke var hjemme, sa jo min mann at hun sikkert kunne ta seg en tur igjen. Da var det jo to år siden jeg hadde møtt på henne, jeg hadde møtt på henne et par ganger for to år siden, mannen min visste ikke hvem hun var. Da sier hun; det vet jeg ikke om jeg tør.. vel, hun tør i hvert fall å stoppe bilen når hun ser meg og fortelle at hun har møtt veggen, og dukke opp på døra uanmeldt 4-5 ganger etter dette. Og dukke opp på døra etter at jeg har vært avvisende til henne i hagen, og hun har stått taus like i nærheten mens jeg har måkt. Høres ut som ganske modig for meg. Det spørs hvor mye jeg skal føle ansvar for hennes velvære. For meg er hun et menneske jeg ikke kjenner, og som sagt har møtt 3-4 ganger til sammen på 4 år.