[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Imma, om du nå prater om barn i barnehagen og første delen av småskolen syns jeg du legger alt for mye i det. Alternativt har du en helt annen måte å tolke dette på enn det jeg har forutsetninger for å forstå. Jeg kan ikke se hvorfor kjæresteri skiller seg noe nevneverdig fra bestevenner, mor/far-lek eller noen av de andre rollene barn i den alderen utforsker på sin helt naturlige måte. Her kom 4-åringen hjem for en stund siden og sa at han var kjæreste med en av bestevennene sine (som er av samme kjønn). Han har mest sannsynligvis en annen definisjon av begrepet enn det vi har, men allikevel helt uproblematisk. Ikke ble han sett på som verken mykere eller mer kjønnspreget av verken oss eller andre, og han fikk heller ikke "applaus" eller mer positiv feedback enn han vanligvis får når det skjer interessante vendinger i samspillet med andre. Det gjelder for øvrig også de andre. Snarere tenker jeg at det er sunt at de får fri utfoldelse når det gjelder å utforske ulike forhold så lenge alle involverte parter er likestilte, og det ikke foregår noe utover vanlig lek.

Jeg vil påstå at jeg ikke legger for mye eller for lite i det.
Jeg finner det interessant, stiller meg undrende til det.
Ønsker å høre andres perspektiver. Ikke i forhold til om det er greit at et barn har en han/hun kaller for kjæreste (det i seg selv er ikke problematisk), men hva det kommer av (særlig med tanke på at barna selv ikke definerer det veldig annerledes enn det å ha en god venn), hvilke prosesser som ligger bak, kjønnsroller, sterotypier, voksnes overføring/tolkning av barns relasjoner.