[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Politiets oppfordring til oss var at vi var på de samme sosiale mediene som våre egne barn, både for å følge med, men også å forstå bruken.

Det handler også om å forstå barna tenker jeg. Hva kjennetegner denne gruppen i det daglige. Når man vet hva som kan skje på skolen eller i andre sosiale settinger, hvordan barn kan reagere på ting, misunnelse, sinne, ekskludering, baksnakking, erting, mobbing, ønske om å hevde seg, det forlokkende med det anonyme, begrenset evne til å tenke/se konsekvenser, ønske om hevn/ta igjen, impulsivitet, et.c. Hva slags indre moral har man? Er man redd for å bli oppdaget - er det styrende for hva man velger å gjøre, eller har man noe som sier i magen at noe er galt? Hva gjør det med dialogen å ha en skjerm mellom seg og verden, og hva kan man tillate seg, når erfaringsgrunnlaget er slik det er når man er barn/ungdom? Hvilken plass har man i hierarkiet til daglig? Og ikke minst hva er intensjonen for deltagelse? Å være sosial, å bli sett (få oppmerksomhet/bli likt), å følge med på andre/være delaktig i noe, eller å lage bråk/såre? Alt dette bringer jo yngre brukere med seg inn. En snever virkelighet, som i bunn og grunn handler om hvem man er og hvor man er i det daglige, og som forsterkes gjennom nye verktøy og nye muligheter.