[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Det er så utrolig kjipt å være en av 3-5 i klassen, på fotballen, på håndball-laget eller i korpset med samme navn! Jeg har alltid vært **** S, og jeg HATA det.

Da var du en av dem jeg misunte stort. Jeg drømte om å hete Lene K eller Nina S. I stedet har jeg et sjeldent og stygt navn, som kun har vært populært en kort periode på 1960-tallet, og da helst i Nord-Norge. Lærlingen fikk nesten ikke navn, til slutt var jeg desperat og gikk med på et navn jeg synes var greit nok selv om det var uvanlig. Det har hatt voldsomt oppsving i det siste, men er fremdeles veldig uvanlig. Han blir nok sur for det likevel. Det har i etterpåklokskapens lys vist seg å ha noen potensielle rim-ord som er mildt sagt uheldige.

Jeg handler aldri i Sverige, men kan godt finne på å bla i Se&Hør, selv om det er kvalmende. Så lenge jeg slipper å høre Britney Spears kan jeg tåle mye for å slippe å kjede meg. Jeg er definitivt ikke åndssnobb. Uansett, som flere har påpekt er det forskjell på navn selv om de er populære. Linuz, lizzom.