[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Men det er vanskelig å forstå landbruksoppgjør for oss som ikke kjenner bransjen. Jeg skjønner at landbruk er mange ulike ting. EN god venn av oss er kornbonde og han har noen intensive perioder vår og høst. Men han kan jo dra på sommerferie og har fri mesteparten av vinteren. Noen andre jeg kjenner, driver med geiter og produksjon av ulike geiteprodukter på gården. De har jo en helt annen hverdag - mye husdyrpass, mye produksjonsarbeid og de blir ikke akkurat rike - selv om de har fått mye kred for produktene sine.

Mitt svar på spørsmålene dine er vel:

Nei, tror ikke det - mange har dyre traktorer, men hvorvidt de sutrer eller ikke, har jeg ingen formening om.

JA! - vi trenger innenlands matproduksjon.
Og så tenker jeg betalingen for produktene er en viktig sak. Dagligvarekjedene i Norge drar inn MYE penger. Er det fordelingen av inntektene vi må gjøre noe med? Hvis jeg betaler 600,-/kg for bra storfekjøtt - hvem er det som får de pengene?
.

Man regner årsverk også i landbruket. Tallene har jeg ikke i hodet, men min gård er ca 4 årsverk.

Det betyr at kornbonden "din" også her en årsverksbrøk. Om han jobber 12 timer i døgnet i 100 dager (12-16 timers dag er helt vanlig i travle perioder altså) jobber han 1200 timer. Et landbruksårsverk er 1800ish timer.

Mens geitebonden som regelr har noe flatere arbeidsbelastnig, 6-8 timer pr dag hele året og med arbeidstopper i kjeinga og i slåtten. Når man da snakker om inntet i landbruket er det årsverket som "teller". Har man to årsverk med geit har man høyere inntekt enn 0,8 årsverk med korn feks.

(Har man flere årsverk med korn har man mye jobb vintertid også, med reperasjoner, vedlikehold osv.)Eller ikke da, for geit er virkelig dårlig betalt.


Om du betaler 600kr kg for godt storfekjøtt fra Gilde på Rema er det Reitan som får en god del av fortjenesten, men bonden får også noe, betaler du 600kr for utenlands kjøtt sitter Reitan igjen med stort sett hele potten, samme om du handler EMV kjøtt. Betaler du 600kr kg på Reko går det meste til bonden.



Mitt evige mantra er kjøp norskt, kjøp samvirke ( TINE; Gilde, Prior etc) og styr langt unna EMV. Nå som Reko er i ferd med å etablere seg som kanal så vil jeg si

Kjøp Norskt
Bruke Reko ringer
Kjøpt Samvirkevarer
Styr unna EMV. Alltid.

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

Jeg er med bøndene.

Men jeg lurer på en ting: hva er med og ikke med i et regnskap fra en gård? Jeg tenker på andel av bolig, transportmidler som brukes både i drift og privat, og evt. andre ting som er spesielt for et gårdsregnskap i forhold til andre typer foretak.

Det er vanskelig for menigmann å vite, og jeg møtes ofte med utsagn som: "bøndene syter, de får billig diesel, boligen er gratis, og de får tilskudd til alt de gjør som kjøp av traktor og utvidelse av fjøs."

Når inntekt regnes er privat "trukket fra". Vi skatter for bolig (gratis du liksom ) og alt som brukes fra gården (melk, kjøtt, egg, ved etc).
Andelen av strøm, telefon, bil etc som regnes som privat er skilt fra. Lån og utgifter til det er det også trukket fra en del til bolig og evt bil. Så selv om det er sauset sammen i det daglige er det svært tette skott regnskapsmessig. Vi får ikke igjen momsen på dopapiret liksom.
Her bruker vi strøm for ca 20.000kr i mnd i vinterhalvåret.

Da bruker de en mal for å regne ut hvor mye som går til privat bruk og hvor mye som utgiftsføres og går inn i gårdens regnskap.



Men det er ganske klart at uten slike "fordeler" ville det vært umulig å drive. Ulempen er at huset er ikke verd en dritt ved salg.

Vi kjøpte nabogården. To bolighus. Fjøs og jord. 2 mill.

Så ja, man bor jo billig. Men du får ikke solgt bare huset.



Å bruke avgftsfri diesel på privat kjøretøy er straffbart og etter at de tilsatte sporstoffer i avgiftsfri diesel som vises også lenge etter at man har fylt slik er bruk av avgiftsfri diesel på privatbilen lik null. Så nei, vi har ikke billig drivstoff.

Man får ikke tilskudd eller støtte til kjøp av traktor, men Innovasjon Norge gir støtte til bygging av fjøs, innenfor svært snevre rammer.

Sist vi bygde bygde vi for å øke produksjonen. Da krevde innovasjon Norge at en av oss skulle ut i jobb ved siden av, da gårdsdrifta ikke ville gi nok inntekt. Vi bygde da for 4 årsverk og kravet var at en av oss i tillegg skulle jobbe utenom. Det er realiteten i slik støtte.