[Ine]

Opprinnelig lagt inn av liefje, her.

Oj. Det var VELDIG mye mindre opplæring og enklere "eksamen" enn vi måtte gjennom for å blir besøksvenn med hund for Røde Kors. Der var det to hele helger (4 dager a 7-8 timer med hund pluss 4 * 4 timer bare for meg) før vi ble godkjent. Selve testen plasserte også oss (ekvipasjen) i en bestemt gruppe utfra hva vi passet for (gå tur, besøke enkeltperson i privathjem, besøke enkeltperson på sykehjem, besøke gruppe beboere på sykehjem). Husker også at de sa at de ikke kunne gjort denne testen uten at de var litt mer "kjent" med hunden/at hunden var komfortabel med situasjonen/menneskene/stedet, så det høres rart ut for meg det dere opplevde. Kurset med hund la stor vekt på både å kjenne hunden/kunne "lese" hvordan den reagerte på ulike situasjoner slik at man kunne hjelpe den "ut" om nødvendig samt ulike situasjoner som er annerledes enn dagliglivet (plassering ift. rullator og rullestol for eksempel) samt mye som gikk på å bygge forståelse om hvordan eldre og ensomme og de med demens kan reagere i ulike situasjoner og hvordan man håndterer dette samt generelle ting å passe på (at hunden ikke skal spise ting på gulvet, at den ikke skal vise ressursforsvar, at den ikke skal hoppe opp etc etc.) og hvordan hunden skal stelles før besøk og andre praktiske ting. Det er også helt tydelig hvilke regler vi må forholde oss til ift. å ha hunden i bånd og sånne ting.

Ja, like etter godkjenning vurderte jeg å la være å være med pga jeg følte det uforsvarlig at vi var godkjent, at vi ikke kunne nok.