[Divine]

1. Linn Ullmann: Jente, 1983 (lydbok): Jeg var litt skeptisk. Hadde ventet meg en Me too-historie, og visste ikke om jeg orket. Men boken handlet mer om identitet, minner, tilhørlighet og psykisk helse. En bok uten store fakter, men utrolig velskrevet.
2. Nina Lykke: Oppløsningstendenser (lydbok): Hennes debutroman, og kanskje ikke like sterk som hennes senere bøker. Men likevel tidvis gjenkjennelig og morsomt, selv om det etter hvert ble ganske mistrøsting. For hva skjer når man opptrer falskt fordi man tror at alle andre er falske?
3. Marie Aubert: Voksne mennesker (lydbok): Jeg synes jeg har lest mange bøker om vanlige folk som sliter i familierelasjoner i det siste, og denne føyer seg inn i rekka. Om litt småbortskjemte mennesker som strekker strikken litt for langt i alle retninger, slik at du som leser vet at "dette ender ikke bra". Litt lavmælt, ikke noe Hollywood-dramatikk her, men heller mer neddempet om misunnelse og usikkerhet.
4. Colson Whitehead: The Underground Railroad. Jeg hadde hørt mye om denne, og var redd for at den var hypet opp, men jeg ble veldig positivt overrasket. Språklig og stilistisk sett var den ikke så enkel som jeg hadde antatt, og den treffer hardt, selv om den er ganske usentimental. Og ikke minst ga den et innblikk i en historisk periode som jeg nesten ikke kan fatte ikke er lenger siden enn som så.