[ingling]

Jeg tenker også at det er ok på Vår Frelsers og tilsvarende steder, ikke ok på små stier og mellom gravstøtter. Nå bor jeg sånn til at det ikke er naturlig uansett, men jeg har jogget til gravlunden hvor min fars grav er noen ganger. Da har jeg ikke løpt inne, men på fortauet utenfor og så gått rolig inn. Jeg tror ikke jeg hadde reagert voldsomt på rolig jogg forbi der, men jeg har ikke opplevd det.

For øvrig har jeg bodd i et land der det er helt vanlig med familiesamlinger med mat, sang og latter. Jeg har til og med vært med på utgravninger av (gammel) massegrav hvor folk satt og spiste og snakket ved siden av. Og gråt. Alt var like naturlig. Jeg synes egentlig det er ganske fint at en ikke bare trenger å stå helt stille ved en grav, alltid. Men jeg gjør det jo, fordi det er sånn det er her.