[kie]

Jeg synes debatten går over alle kosteskaft og de som ikke ser at den gjør noe med mange samvittighetsfulle folk som er sykmeldte eller uføre, skjønner jeg meg rett og slett ikke på.

Og så er det denne omgangen med statistikk, da. Så og så mange prosent av de som er sykmeldte utover x måneder, ender på uføretrygd. Så rart. Når man ved uførhet sjelden kan hoppe bukk over sykmeldingsåret. Pussige greier.

Og så har man "pose og sekk"-tankegangen. Man vil ha høy arbeidsdeltakelse, man vil ha et inkluderende arbeidsliv med plass til de som ikke fungerer 110% til enhver tid. Samtidig vil man ikke ha konsekvensene av det. Hurra.

Den ene etter den andre melder seg gladelig i media for å piske en sliten og syk hest.

Heldigvis er det noen unntak:

Sitat:

Vi hører henne på radio innimellom. Forsker og spesialist i arbeidsmedisin Ebba Wergeland. Temaet er alltid det samme: sykefraværet. Det som ikke øker i Norge, tross alle påstander om det motsatte. Det som har ligget flatt siden 1971.

Sitat:

I bunn og grunn er angrepene på sykelønnsordningen en ideologisk offensiv med basis i den gamle klassetenkingen, mener Wergeland. Der man i en periode etter krigen innførte bevisste fordelingsmekanismer som tok fra de yrkesaktive og ga til de midlertidig yrkespassive, er man nå tilbake til arbeidsreglementet av 1873: "de ansatte plikter å holde seg friske." Og fordi det er en ideologisk offensiv, blir debatten uærlig.

Sitat:

Sykefraværet er ikke ditt og mitt fravær. Det er antall fraværsdager i en gruppe, målt i prosent av avtalte arbeidsdager. Sykefraværet vil variere avhengig av hvem som er i denne gruppen. Hiver man ut de eldre og syke, vil fraværet gå ned. Tar man dem inn, vil sykefraværet gå opp.

Fra Sykefraværet i Norge er for lavt!

En annen fining med peiling:
Slutt å piske arbeidsfolk
Hvor er de late?