[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg tror ikke det største problemet er om man jevnlig tar en real peptalk/formaning eller har det temaet oppe på daglig basis og som en integrert del av oppdragelsen. Det store alvorlige problemet er de foreldrene som aldri tar disse samtalene med barna og ungdommene sine. De er det mange av. Så det går unge rundt forbi som aldri har fått veiledning og råd fra sine foreldre ei heller hørt de voksne diskutere problematikken seg i mellom. Voksne strutser som stikker hodet i sanden og ikke makter/ønsker/våger/ser behovet for å ta tak i vanskelige og potensielt "pinlige" temaer.
Skole og barnehage veier noe opp for dette, men det er på langt nær nok.

Klart det er noen som aldri blir utsatt for den daglige veiledningen/oppdragelsen, klart at det er et problem. Samtidig, nå vi foreldre tar den ekstra praten med avkommet, så bidrar vi til ennå bedre refleksreaksjon når våre prater med de som ikke har fått innpodingen i riktig retning.

Jeg vet at dette sikkert kunne vært bedre formulert, men det får holde.