[Røverdatter]

Jeg liker ikke å bruke feks en hyggelig kveld med gode venner til å diskutere. Da vil jeg aller helst tøyse og le masse.

På jobb må jeg ofte være konfronterende, men også åpen for andres meninger. Jeg kan like å diskutere jobb-relaterte temaer, og blir nok av og til oppfattet som steil. Men jeg mener jeg er dritgod til å plassere folk kompetansemessig, og at jeg alltid er ydmyk ift de som har mer kunnskap enn meg. Jeg kan dog ikke fordra når folk later som de har peiling, og har møtt på litt for mye av det i karrieren min.

Jeg er generelt dårlig på å late som selv, og dermed veldig ærlig og free-spoken. Dessuten føler jeg nesten aldri, i noen sammenheng at jeg har noe å tape på å si det jeg mener. Det funker dårlig privat, så jeg har nok lært meg å unnvike diskusjoner i private relasjoner.