[Katta]

Jeg synes dette er vanskelig. Jeg skjønner at det er fortvilende å ikke få de barna man ønsker seg. Det er en enorm diskrepans mellom kravene for å få hjelp til å få egne barn med ivf++ og de kravene som stilles for å få adoptere et barn. Jeg skjønner veldig godt at når den ene døra går i vranglås og den andre smelles igjen, at man blir desperat etter andre løsninger.

Problemet er at etterhvert som man erstatter egne bestanddeler som egg, sæd, befruktning og livmor med hjelp utenfra, nærmer man seg kjøp av et fiks ferdig barn. Når man betaler for egg, sæd og leie av livmor er man jammen ikke langt unna å betale en kvinne for et barn. Og dette har tradisjonelt vært noe man har ønsket å fordømme i store deler av verden. Hvis man skal trekke det litt lenger, vil det nesten være mer humant overfor surrogatmoren å betale henne for et ferdig barn, da slipper hun risikabel behandling i forkant og risikoen for et barn som genetisk sett ikke er tilpasset størrelsen på hennes kropp.

Reglene for adopsjon er strenge. Sannsynligvis bør de være det. Vi kan ikke tillate et svartebørsmarked for barn. Derfor må det være klare og strenge lover på dette området som setter grensen et sted langt unna salg av barn, dette er viktigere enn at alle barnløse skal få egne barn. Jeg er litt redd for at denne grensen har blitt forskjøvet et langt stykke i gal retning nå.