[Drømmedama]

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

Jeg kan ikke fatte hvorfor folk ikke ble leie av den dvelingen I årevis om at han skulle dø.

Kommer derfor ikke til å lese noen av bøkene eller se filmen, komersiell utnyttelse av sårt tema for mange har jeg bare ikke sansen for.

Nettopp dette er noe av det mest fascinerende med Per Fugelli, synes jeg. Det kraftige engasjementet han skapte. Så mange forargede motstandere - og så mange begeistrete tilhengere.
Døden er jo fremdeles et tabu. Smerte og lidelse, tap av fremtid, tap av kontroll og funksjoner, han tok oss med dit få tør ta med noen. Og mange vegrer seg for å se. Klart det er sårt å bli minnet på at man skal dø, men det er jo en sårhet vi alle kan kjenne og som det for mange er meningsfullt å dele. Jeg har fulgt begge mine foreldre tett gjennom sykdom og død og synes filmen var utrolig fin. For meg var filmen ekte, verdig og sann.
Og jeg klemte nok den lille flokken min ekstra varmt og lenge da jeg kom hjem.