[Appelsin]

Jeg er visst så ordentlig og velformulert at jeg ikke gjør så mye objektivt pinlig (hva jeg synes inni meg er noe annet), men i hvert fall gjorde følgende episode til at barna sa at de nesten ble litt flau av moren sin for aller første gang:
Det var NM-seminar i korpset, og siden jeg ikke kunne være med til NM for å høre dem live, spurte jeg eldste om det var planlagt en gjennomkjøring med publikum i løpet av seminaret. Hun skulle høre med dirigenten, og senere på dagen fikk jeg melding om at det ble gjennomkjøring kl. 13.30. Flotte greier, tenkte jeg, stilte opp i musikksalen presis, og det gikk ikke mange minuttene før jeg skjønte at min ekstroverte datter hadde fikset en gjennomkjøring bare for meg :dåner:

Så de kjørte 15 minutts fantastisk musikk med ett temmelig introvert menneske som publikum, som satt med gråten i halsen og frenetisk prøvde å hoste opp en strategi for hva jeg skulle gjøre når stykket tok slutt klappe?

Nei.
Jeg reiste meg opp, sa tusen, tusen takk, I love you, smask, småløp ut i min flagrende blomsterkjole og snudde meg ikke tilbake.