[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Tante Sofie, her.

Eg les kva du skriv altså, men er berre ikkje enig. Og eg kjenner (også?) denne omorganiseringa frå innsida. At ein trygdeperson i ei lita kommune skal klare å sette seg inn i sosial og aetat sine regelverk/datasystem på kortare tid enn ein trygdeperson i ei stor kommune, har eg problem med å forstå. Eg trur at det største problemet er profesjonskampen mellom trygd, sosial og aetat, og det er veldig trist viss eg har rett i det! Og så kjenner eg meg ikkje igjen i "systemer som ikke prater sammen". Er det innan it?

Klart, det har vore ein knalltøff omorgansiering, og det var alldeles ikkje spesielt lurt sånn som utrullinga vart gjennomført, frå ein dag til ein annan, og med full drift, og det bør "dei styrande" ta til etterretning. Men, det byrjar jo å verte ei stund sidan siste kontoret var på plass no? Var det i 2009 eller -10?

Jeg snakker om IT-systemene, ja, som jeg har ganske inngående kunnskap om. Og fakta er at t-etat og aetat sine it-system er basert på fullstendig forskjellig teknologi og fullstendig forskjellig logikk, så jobben med å få de to systemene til å fungere sammen har vært kostbar, omfattende og er enda ikke ferdig og kommer til ikke være det på ganske lenge enda. Dette har vært en effektiv terskel i å få spesielt de to etatene til å kulturelt fusjonere også. Og du må bare tro på meg, og den kunnskapen jeg sitter på når det gjelder endringsledelse og endringsteori, at det er enklere å fusjonere små enheter enn større.

Men ja, man skal ikke stikke under en stol at det har vært store kulturelle forskjeller mellom aetat og t-etat, men min påstand er at dette var jo ikke noe nytt eller noe som burde kommet som en kjempeoverraskelse på beslutningstakerene, og at man burde tatt mye større høyde for akkurat dette når man besluttet å fusjonere, holde daglig drift og bli bedre, alt på en gang.

I tillegg sliter man i offentlig forvaltning med ganske så lange beslutningsveier, sånn at det tar lenger tid å få gjennomslag for endringstiltak enn det gjerne ville gjort i privat næringsliv. Og jo større enheten er, jo mer kronglete beslutningsveier kan man oppleve å ha.

Men som sagt, alt dette er faktorer som ikke er noe revolusjonerende nyheter, og det er derfor jeg er en smule sur på politikere som yndet så legge alt ansvar og skyld over på NAV og NAVs ledelse, for de hadde jo sagt at det skulle bli sånn og da var det jo bare å gjennomføre. Med en gang. Uten bråk eller komplikasjoner. Og helst uten å koste noe.