[Floksa]

Freden i verden i dag er jo bygget på samarbeid og gode avtaler.
Om alt mulig, jeg kan ikke all verdens om det, men har levd hele livet med tro på at slike avtaler regulerer det mestr. Vi samarbeider om forsvar via NATO, om handel via WTO, om fredsarbeid via FN osv. alt er ikke perfekt, men det funker godt nok. Har jeg tenkt.
Men vil slike avtaler og samarbeid holde om det drar seg til?
Helt banalt kan man nå tenke på «passkrisa». Der flere faktorer gjør at man i mange land har lang ventetid på pass. For de fleste er det jo ikke livskrise, men det påvirker livskvaliteten. Så nå ser man på å lage avtaler med land om «lette på krava» ifht pass og identifikasjon.
Det er jo bra. Tror jeg.
Men så har man det med eksport. For pasproblemene skyldes jo mangel på råvarer. Og pass er ikke livsnødvendig. Derfor samarbeider man og deler på de godene som er. Land eksporterer passråvarer selv om de kunne trengt dem selv.
Fordi vi har avtaler og det er bra for alle at så mange som mulig får pass.

Mens andre råvarer er det i mange land nå eksportforbud på.
I hovedsak mat. Og vi er ikke en gang i nærheten av å lukte på konsekvensene av krigen i Ukraina og tørken i i India. Det kjenner vi ikke før til høsten.
Vil avtaler om fordeling mellom fattige og rike stå seg når det drar seg til?
Det spås at opp imot at 1,5 milliard mennesker vil sulte. Allerede til høsten.

Jeg blir uvel av tanken. For jeg vet at det neppe vil ramme meg og mine. Men jeg vet også at vi vil være skyld i at andre sulter. Totalpakka er liksom så stor den er. Når jeg spiser meg mett betyr det i praksis at noen andre sulter. Slik har det alltid vært. Men da har det vært mye på grunn av feil fordeling. Ikke reel matmangel. Nå står vi ved starten på det som sannsynligvis blir en reel mangel på mat. Ikke bare skeiv fordeling av den maten vi har.

Hva vil skje? Vil avtaler som WTO kollapse? Vil store menneskemengder bevege seg? Mer krig?

For de som trenger kilder finnes en del her. https://www.aftenbladet.no/meninger/...cIB-9mdBnqQz_4