1. Gulraiz Sharif: Hør her'a (lydbok). Anbefales på det varmeste som lydbok. Oppleseren er aldeles smashing bra. Ustyrtelig morsom bok som sparker i alle retninger.
2. Sue Monk Kidd: The Book of Longings. Hva om Jesus var gift? Dette er fortellingen til kona hans, Ana. Jeg brukte veldig lang tid på denne boka, mest fordi jeg vegret meg for å lese videre, for jeg skjønte at den ville skuffe meg. Dette kunne ha vært en utrolig fascinerende historie, men i stedet ble det platt og todimensjonalt. Litt flanellograf-aktig.
3. Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke (lydbok). Jeg burde nok ha lest denne selv i stedet for å høre den på lydbok, for opplevelsen ble litt ødelagt av en veldig "fjernsynteatersk" oppleser. Men historien var interessant, og jeg innså at jeg visste altfor lite om Rinnan. På den annen side ble det litt el mye om Rinnans tanker og følelser, så det kunne godt ha vært kuttet kraftig ned. Leksikon-grepet var genialt.
4. Tracey Thorn: Another Planet. Om oppvekst i suburbia på 70-tallet. Hvem var vi? Hva sier våre gamle dagbøker om oss? Og hvorfor løy vi til dagbøkene våre? Hva ble sagt og ikke sagt? Hvorfor hadde vi opprør mot foreldrene? Og hvorfor taklet ikke foreldrene våre opprøret vårt? Er verdens annerledes nå? Eller har vi blitt våre foreldre?
5. Sally Rooney: Conversations With Friends. Jeg bruker som regel mange sider på å komme inn i en historie, men her var jeg med fra første stund. Det var som å sitte å lytte til en fortelling som ble fortalt helt nøytralt, men hvor de som hører på, vet at her skjer det egentlig mye av betydning. Jeg tror jeg har absolutt null til felles med hovedpersonen, og jeg tror at det var det som fascinerte med sånn. Hvordan går det OGSÅ an å reagere på livets hendelser? Løp og les!
6. Umberto Eco: Foucault's Pendulum. Hurra. Jeg kom meg gjennom denne. Dette må være noe av det vanskeligste jeg har lest. Toffskij tipset meg om at "det er bare en røverhistorie", og jeg prøvde å holde på den tanken mens jeg strevde meg gjennom teksten. Boken er kalt "the thinking man's DaVinci Code", og det stemmer nok bra. Tematikken er mye den samme, men dette var altfor intellektuelt for meg. Men samtidig koste jeg meg litt, da. Sånn og av til.
7. Margaret Atwood: The Testaments. Denne slukte jeg. Veldig interessant perspektiv på Aunt Lydia's historikk og motivasjon, ganske annerledes enn i tv-serien. Jeg slet litt med å løsrive meg fra serieplottet, det var litt mindre brutalitet i denne boken. Og faktisk litt humor. Jeg reagerte på at alle disse tantene hadde så spesielle navn, helt til det kom fram at Lydia hadde laget listen over "tillatte navn" på tantene ut fra produkter som ga komfort og glede i det gamle livet. Så hello Aunt Maybelline, Aunt Estée og Aunt Gabbana. 
8. Helga Flatland: En moderne familie. Jeg liker fortellinger om hverdagsfolk og deres prøvelser. Her kjente jeg meg ikke igjen verken i personenes reaksjonsmønster eller familiedynamikken, men boken fremsto likevel som veldig troverdig. Interessant å sette seg inn i litt fremmed tankegang om familieliv og de ulike familiemedlemmers rolle i denne dynamikken.
9. Mari Maurstad og Cille Biermann: Hvem bryr seg om sjelen? Jeg vil heller ha en sexy rompe!. Gjenlesing. 22 år siden sist, og boka har blitt veldig utdatert siden den gang. Men forsatt veldig morsom, må jeg beskjemmet innrømme.
10. Candace Bushnell: Sex and the City. Da jeg leste denne i 2002, var jeg skuffet over at den handlet så lite om rollefigurene i serien. Nå syntes jeg det var en fordel. Jeg ble faktisk positivt overrasket over boken, og skjønner godt at den ble en suksess da den kom i 1996 (!). Blott til lyst, men spennende innblikk i en helt annen verden.
11. Erika Fatland: Sovjetistan (lydbok). Denne bare måtte jeg få med meg etter all den rosende omtalen her inne. Nesten 15 timer med lydbok var mye, men du verden – så verdt det. Jeg har lært så utrolig mye, samtidig som jeg har både humret av stormannsgale diktatorer og latt meg sjokkere av skikker som f.eks. bruderov. Anbefales på det varmeste.
12. Stephen King: Pet Sematary. Denne hadde jeg faktisk ikke lest før. Ikke Stephen Kings beste, men snikende ekkel og høyst lesbar.
13. Kristin Bech: Fra englisc til english. Denne leste jeg om her inne på FP. Og for en bok! Jeg lærte så utrolig mye om det engelske språket – og jeg som trodde jeg visste en god del allerede. Tydeligvis ikke. Morsomt og fengende skrevet, men samtidig med stor faglig tyngde. En fryd!
14. Tarjei Vesaas: Is-slottet. Kanskje verdens mest uegnede strandlektyre, men læll. Det var virkelig noe annet å lese denne som godt voksen sammenlignet med første gang jeg leste den da jeg var 20. Vesaas viser en fantastisk innsikt i menneskets psyke, og språket er noe helt for seg selv.
15. Zeshan Shakar: Gul bok. Jeg hadde fått inntrykk av at denne liksom ikke var noe særlig, så jeg ble positivt overrasket. Interessant om hvordan embedsverket fungerer, og sårt og lavmælt om det å ikke passe helt inn. Og hendelsene 22. juli ble bare et bakteppe, ikke hovedfokus,noe som kledde historien.
16. Dan Brown: Deception Point. Som forventet. Dan Brown er god på plot, men komisk dårlig til å beskrive mennesker og følelsesmessige relasjoner. Jeg ble underholdt, for som thriller fungerte boken veldig ba, men det var nok en fordel å ha lave forventninger.
17. Runa Olofsson: Somrene med Rakel. Jeg begynte plutselig å tenke på et uttrykk jeg bruker en del, som jeg mente er fra denne boken, som jeg leste som tiåring. Så da måtte jeg selvsagt finne boken i mine gjemmer og se om uttrykket faktisk var derfra. Og boken er jo riktig så fin. Ungdomsbok om femtenårige Annas reaksjon på sin kusines død. Trist, fin, men også humrende gjenkjennelig – gode beskrivelser av alt rart unge jenter kan finne på.
18. Niviaq Korneliussen: Blomsterdalen. Årets beste bok! Rett og slett. Intens, vond og vakker om ensomhet og grønlandsk "annerledeshet". På slutten klarte jeg nesten ikke å puste, så sterkt gikk boken inn på meg. Jeg leste den på originalspråket dansk, noe jeg gjorde det ekstra autentisk og intenst.
19. Vigdis Hjorth: Arv og miljø (lydbok). Å høre Vigdis Hjorth lese sine egne bøker, er alltid storslått, da det kommer så klart fram at det ikke er noe stort skille mellom henne og hovedpersonen. Heseblesende, fortvilt og søkende om egen identitet, rettferdighet og lengselen etter kjærlighet med et vondt arveoppgjør som bakteppe.
20. Mimir Kristjánson: Mamma er trygda (lydbok). Ganske lavmælt og anekdotisk om hva det vil si å være NAV-er. Hvem er disse trygda folka egentlig? Og hva er samfunnets ansvar overfor disse? Hvorfor er det en skam å være ufør?
21. Douglas Adams: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Gjenlesing. Jeg har sett serien så mange ganger at det vanskelig å skille bok fra serie, men det er nå uansett ustyrtelig morsomt, selv om boka er fra 70-tallet (og humor er jo ferskvare). Ikke minst den deprimerte og mannevonde roboten Marvin. Jeg ler og ler.