[Obelix]

Helt enig med deg at det er fint å få en diagnose hvis det er det det er. Da har man en knagg å henge det på, det kan ofte utløse offentlig støtte og behandling osv
Men poenget mitt var litt at det er ikke alt som er en diagnose. Noen ganger er det bare livet som kicker inn og det er som kjent både rosa og svarte dager/perioder
Ta f.eks sorg som jeg kan relatere meg veldig til nå. Jeg har virkelig vært på bånn av den bratteste bakken i livet mitt pg det har vært ganske mange mørke dager, men jeg tenker ikke at jeg har vært deprimert. Det er en helt normal reaksjon på en skikkelig kjip livshendelse. Det vet jeg fordi jeg har verktøyene, kunnskapen og støtten i livet mitt. Det kunne selvfølgelig slått ut i en blomstrende depressjon og jeg kimser ikke av det, for mange ender det jo der. Missforstå meg rett, men jeg tenker at det er mange som går rett i «diagnose-modus». Noen ganger er det bare livet og normale reaksjoner på ulike hendelser/situasjoner
Når det er sagt så er det kjempeviktig og få vekk stigmaer rundt psykiske lidelser(der er det endel å gå på dessverre), og de aller modigste menneskene jeg vet om er de som søker hjelp når de trenger det. Det krever vanvittig mye!