[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror bestemt ikke jeg ble mer aggressiv av å spille Doom og Quake enn jeg ble av å spille Tetris.

Jeg spilte Quake på lag og ble regelmessig skutt i ryggen av mine "venner" (med sånne venner etc) og jeg ble definitivt mer aggressiv. (Men det var vel heller valg av venner enn valg av spill som var problemet.)

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Men jeg tenkte at det oppleves som mer realistisk når man som "egen person" går rundt og skyter folk så blodet spruter. Det sto i filmen at den type spill også brukes til opplæring av militære, iallefall i USA.

Jeg har spilt en del og jeg oppfatter det ikke som mer realistisk med førstepersons spill enn jeg gjør med andre spill. Jeg kan bli påvirket på forskjellig måte, men jeg har hele tiden full kontroll over hva som er virkelig og hva som er et spill. Det er på samme måte som jeg ikke gråter når jeg leste om voldtektene i Oslo i avisen, men gråt da jeg leste Wassmo sin bok "100 år", selv om jeg er fullstendig klar over at de personene jeg leser om i avisen er virkelige, reelle mennesker, mens de i boken til Wassmo ikke er det (de har vært det, men er døde nå).

Det at denne type spill brukes til trening av millitære tror jeg går like mye på strategi og rent praktiske ting. Og det er etter min mening noe helt annet enn de emosjonelle/psykiske sperrene man har mot å skyte noen.

Jeg har for eksempel full tilgang til å drepe mannen min hver natt ved hjelp av brødkniven. Det er ikke fordi jeg ikke skjønner hva jeg kan gjøre jeg ikke gjør det. (Hvis du leser her kjære, så er det et eksempel. )