[emm]

Jeg har vel brukt ca. 18 år på å irritere meg over alt hans familie mener man skal og bør, før jeg innså at jeg var voksen og ikke måtte finne meg i alt mulig. Hvem sloss jeg for liksom. Jeg har omtrent irritert meg like mye over egen familie i samme nevnte tidsrom, så jeg innser vel at alt som har med jul å gjøre har vært litt vanskelig for meg. Men så hadde mannen min og jeg en fin prat, der jeg endelig fikk satt ord på hva jeg følte, og så fant vi ut noen fine ting vi spikret som tradisjon for vår lille familie på fire. Dette gjelder særlig julaften. Så får vi heller være litt rause andre dager i jula, og la alle få det litt som de vil da. Men jeg følte det veldig som "knertens julaftenselskap" i en lang periode, nå er heldigvis alt under kontroll og jeg kan glede meg til jul igjen.
Hadde mannen min vært glad i glorete utepynt hadde jeg helt klart latt han få lov til å styre med det. Slike ting er jeg ikke så nøye på. Mat har jeg også et avslappet forhold til, men det skal være god stas-mat man gleder seg til!