[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg tenker at det er et uheldig utgangspunkt å tenke at uvitenhet=respektløs. Dersom man er uvitende, bevisst om dette og ønsker å lære mer, så må det være et godt utgangspunkt for videre samtale. Så får det som Luftslottet er inne på være opp til den som kjenner forholdene på kroppen hvorvidt man ønsker å fortelle/dele fra livet sitt. Det er ikke slik at alle kjente og ukjente personer med et annet liv enn meg har opplæringsplikt for alle uvitende og uerfarne mennesker til en hver tid. Men hvordan skal man bli klokere dersom man ikke kan undersøke og være nysgjerrig? Leser også innlegget ditt slik at du åpner for at den andre kan styre samtalen, og om dette skal være et tema eller ikke. Det må jo være greit for en person å bare kunne være seg selv og snakke om været, den siste filmen man så eller hvordan folk er på jobben uten at det hele tiden skal handle om at man tilhører en minoritet. Det er ikke alltid det passer å stå på barrikadene for å lære opp uvitende CIS-personer.

Heilt enig med dette.
Er ikke det å tilegne seg kunnskap heile poenget med den filosofiske samtalen da? Er det ikkje det Sokrates meinte, at å spørre og være åpen og vitebegjærlig åpner opp for ny kunnskap.