[Retz]

Jeg forsøkte i flere år å venne meg til lydbøker, uten å knekke koden. En kronisk hornhinnelidelse gjør at jeg blir veldig sliten i øynene, bruker synet mitt «opp» på jobb der jeg stort sett sitter foran pc-en hele dagen. Så lydbøker var jo ideelt for meg. Likevel klarte jeg ikke å venne meg til det, datt stadig ut og konsentrasjonen var bare ikke på plass. Så jeg sluttet å lese.

For noen år siden fikk jeg et heftig tilbakefall på hornhinna. Sår og erosjon gjorde at jeg måtte bandasjere begge øynene, også det friske fordi en hver bevegelse i det utløste sterke smerter i det vonde. Behandlingen varte i tre uker og de første dagene var det bare å ligge musestille på sofaen for å unngå all bevegelse. Jeg fikk lastet ned Storytel, og første boka var Keplers «Stalker». Nå var det ingen forstyrrelser, og jeg klarte å lytte konsentrert. At det ikke var noen optimal bok for en som hadde lyden av stemmen til oppleseren som eneste stimulus, var en annen sak. Kepler holder ikke akkurat tilbake når det gjelder detaljert og blodig voldsbruk, beskrivelsene strekker seg gjerne over flere sider og det hele ble tidvis ubehagelig påtrengende. Splæsj og gørr som trengte seg inn i bobla mi.

Etter det har jeg lyttet til hundrevis av lydbøker, går med to, tre i uka. Alltid når jeg strikker, ofte når jeg gjør husarbeid. Aldri på tur, da. Da vil jeg ha fokus på hunden.