[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Mine barn får ikke middag om de ikke bruker korrekt kj-lyd i for eksempel kjæreste, kino, kjøtt, kylling og kirsebær. Språklig forfall holder vi oss for gode til. Det finnes jo så mange mer underholdende arenaer å utforske forfall på.

Her sluttet jeg å korrigere dette da min tidligere glade skravlekoppunge plutselig sluttet å snakke i det hele tatt og bare var stille når vi satt ved bordet, fordi hun var så redd for/lei av å bli korrigert. Det viste seg at hun har store problemer med å uttale kj-lyden. Hun vet når det skal være kj-, hun øver, men strever med lyden. Hun får det til hvis hun konsentrerer seg, men når hun blir ivrig og har masse på hjertet blir det fort sj- igjen. Og folk hermer. Fremmede gjør narr. Fremmede voksne altså. Hun har tidligere strevd litt med et par andre lyder også, blant annet s, men der er det ingen som sier noe eller hermer. Men akkurat når det gjelder kj-lyden, da er det visst fritt fram for voksne å gjøre narr av barn (tror ikke at du gjør narr av fremmede barn altså Mave det var bare et a propos til det å korrigere feil kj-uttale). Heldigvis har det ikke vært noe problem på skolen, gjennom hele barneskolen har de alltid hatt såpass mange elever med utenlandsk bakgrunn i klassa, som har litt annen uttale på en del ord og lyder, at det er ingen som bryr seg. Så det gjelder mest familie, slekt, venner og fremmede.

Ingen av oss andre i familien har problemer med uttalen av kj-lyd. Heller ikke de to andre ungene. Så det er ikke det at hun ikke har lært det. Men jeg vil heller ha en glad og skravlete unge som sier skjøtt og skjole, enn en mutt og stille unge som er redd for å si noe feil, så nå får hun snakke som hun vil. Jeg har lært meg å leve med det.

Jeg skriver stort sett (prøver i alle fall, men tror kanskje ikke jeg er helt konsekvens) fasinert, jus, lunsj, byrå, gir, eksos, sørvis etc. Men når det gjelder verken/hverken så er det jo "hverken" som er nymotens da, og "verken" er konservativt, siden "verken" var eneste lovlige skrivemåte fram til 2005. Språk, og endringer i språket, er fasinerende.