[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

16 år gammel satt jeg i første bil som kom til en alvorlig ulykke der flere ungdommer omkom. Det gjorde inntrykk, og har nok medvirket til at jeg er veldig sikkerhetsfokusert når det gjelder ferdsel i trafikken, og ikke minst mener det er viktig å holde fartsgrensene sånn noenlunde. Jeg fikk bearbeidet opplevelsen tilstrekkelig, men jeg husker veldig godt den spesielle stemningen på stedet. Den spesielle stillheten, selv om det også var lyder der, som musikk fra en bilradio. Og lukten av svidd gummi. Selv flere tiår etter ulykken kobler jeg lukten av svidd gummi til denne ulykken.

Jeg kan kjenne meg igjen i det med minner fra en ulykke. Jeg får flashback nå jeg opplever fotgjengere i sidesynet som jeg ikke har registrert. Det minner meg om ulykken vi hadde. Det skjedde i et afrikansk land og det var også et element av frykt for at mobben skulle komme og ta oss. Og lyden av et menneske som treffer panseret sitter igjen (vi kjørte landcruiser med «kufanger» og kraften fra sammenstøtet med den bittelille kvinnen sprakk radiatoren på bilen).