[Serafin]

Jeg har bare havnet i grøfta et par ganger. Som oftest på den samme strekningen. (Jeg lærer jo aldri...) Ingenting som ikke kompis med traktor kunne fikse.

Jeg har kommet først til ulykke noen ganger da. En gang var det trailer som veltet foran oss, på vei ned østerdalen rett før jul. Ut hoppet en fortumlet danske i tresko, og ble stående med snø til midja.

For endel år siden hadde jeg levert i bhg, og vært innom butikken, og skulle kjøre hjem igjen. Da jeg kom bortover flata, så jeg noe som bare så helt feil ut, men greide ikke helt skjønne hva det var, før jeg kom nærmere.
Der sto bilen til naboen vår på tvers, feil vei, med innkjørt sidedør. Stoppet noen rett bak meg, så jeg fikk de til å ringe inn, mens jeg løp bort. Hun i bilen hadde det bra, men var hysterisk, for hun var gravid. Så torde ikke ta henne ut. Flaks gjorde at storesøsteren hennes kom rett etterpå, så hun kunne roe henne ned. Jeg kjente ikke henne mer enn som mor til kompis til Lillesøster den gangen. (nå er hun en av mine beste venninner).
Når jeg fikk klarhet i at det ikke sto om liv, begynte jeg å spørre om hvordan hun hadde greid dette, for jeg så ingen annen bil. Men vi fant da den også, etter en stund. Sørpe full guttunge lå på siden av og hylte om at han ikke hadde kjørt. Så vi brukte noen minutter på å lete etter noe vi var redd var en hardt skadet sjåfør. Men etter å ha sett litt i bilen innså vi at han hadde nok kjørt alene.

Han ble dømt for promillekjøring. Og sa opp jobben sin. For han jobbet hos mannen til hun han kjørte inn i. Så han kræsjet med den gravide kona til sjefen sin, en tirsdag morgen, i fylla, og vraket den nye bilen deres... Når han egentlig skulle vært på jobb...

Det gikk heldigvis bra med alle. Men jeg fikk skikkelig reaksjon etterpå, og enda kan det knyte seg i magen når jeg kjører forbi der, som jeg gjør minst 2 ganger om dag. Og det var litt styr for å få ut hun som satt fast inne i bilen. Men hun kom fra det uten en skramme nesten, og gikk bra med babyen også. (Han er 2 klassing nå).

Husker jeg var rasende på sjåføren, og da han sutret over at han var tørst, var det ikke mye medfølelse å få.

Jeg var helt rolig til jeg kom hjem, da jeg kom inn døra hjemme, bare ramlet jeg sammen. Mye fordi jeg tenkte på hva som kunne ha skjedd, for heldigvis var vi på vei HJEM fra levering i barnehagen, og ikke hadde bilene fulle av unger. Og heldigvis stoppet han der han gjorde, 200 meter lenger fremme er det overgang der alle skoleungene går, og klokka var 0820 på 2 skoledag i august eller noe, så mye unger.