Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er helt enig i at dette er det faren burde ha gjort. Man kan ikke godkjenne selvtekt.

Men det gjelder andre veien også! Det kan være forståelig med selvtekt, man kan tenke at man kunne ha utført det selv, og det er klart at når myndighetene ikke hjelper til, så øker det faren for selvtekt. Men det er ikke fullstendig uproblematisk uansett.

(Sånn rent bortsett fra at jeg er fullstendig uenig i at en forelder som har hovedomsorg skal kunne bli dømt for kidnapping i å hente barna sine om samværsforelder ikke leverer dem tilbake etter avtalt tid. )

Du har rett. Det gjelder begge veier. Men i det så ligger det også at selvtekt ikke skal trengs. Ens rettigheter skal ivaretas av domstoler og politi. Det skjedde ikke her. Dermed ble det åpenbart vurdert nødvendig å gripe inn.

Jeg ser poenget med at mor skulle gått til domstolen og stevnet far og krevet omsorgen på nytt. Men jeg ser også lite av hva dette skulle hatt av betydning. Hun ville jo bare endt der hun allerede var. Og fremdeles trengt hjelp med å gjennomføre akkurat det å få barna tilbake.

Far derimot hadde ingen grunn til selvtekt. Han hadde all anledning til å ta dette rette veien.

Og det jeg forsøker å få frem i denne tråden er dette:

Det er lett å si at man ikke skal gjør sånn og slik. At man må holde seg i ro og følge prinsipper osv.

Det er ikke like lett dersom man erstatter man med jeg.
Jeg sier som deg - over mitt døde, råtnende lik om jeg lar ungene mine sitte igjen et sted uten å hente dem.

Og om jeg må banke opp en eller annen for å få dem hjem så ja vel. Da får jeg håpe jeg greier det da. For hjem skal de jo.

Det er vel rett - det er det at rett og lovlig krasjer totalt med forståelig og nødvendig.