[Esme]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Editerte det som egentlig sto her. (Det var humoristisk).

Denne saken blir bare tristere og tristere.

Jeg vil heller skrive dette:

Dersom far har rett og at han er en kjekk kar og at barna vil bo hos ham så skulle han gjort dette:

Snakket med mor om dette.
Innkalt til mekling med det samme han tenkte at dette ønsket han å gjennomføre og der fått meklingsattest.
Innkalt til en rettsrunde med mor og bedt om at barnas omsorg ble overført til ham.
Sendt barna hjem etter samvær som avtalt.
Bedt om en midlertidig avgjørelse i retten på å få beholde barna.

Dersom han har rett og barna sterkt ønsker å flytte til ham så vil han med så store barn uten problem få dette gjennom i retten. Det er dette han skulle gjort - han skulle ikke bare tatt seg tilrette. Og når han tok seg til rette så skulle han vært stoppet. Og når han ikke ble stoppet så skjønner jeg godt at mor ut fra sitt ståsted reagerte og også at sønnene hennes som kjenner denne mannen og åpenbart mener dette var alvorlig nok til å risikere fengsel, reagerte.

Jeg er helt enig i at dette er det faren burde ha gjort. Man kan ikke godkjenne selvtekt.

Men det gjelder andre veien også! Det kan være forståelig med selvtekt, man kan tenke at man kunne ha utført det selv, og det er klart at når myndighetene ikke hjelper til, så øker det faren for selvtekt. Men det er ikke fullstendig uproblematisk uansett.

(Sånn rent bortsett fra at jeg er fullstendig uenig i at en forelder som har hovedomsorg skal kunne bli dømt for kidnapping i å hente barna sine om samværsforelder ikke leverer dem tilbake etter avtalt tid. )