[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Hos oss hadde hun gått sulten fra bordet. Bordskikk er også noe som forventes under mitt tak. Uffing, akking, æsjing hører ikke hjemme ved matbordet. Jeg er av den oppfatning at barn spiser når de blir sultne nok. Hun bør forklares hva som forventes hos deg og pappa'n, de reglene trenger ikke nødvendigvis å gjelde hos moren. "Problemet" er jo at denne jenta kan påvirke ditt barn i en negativ retning, og jeg er ikke tilhenger av at 11-åringer skal ha full råderett og regjere i ett hus hvor også andre bor og lever.

Problemstillingen blir da at hun går sulten fra bordet. Om hun er bare litt i nærheten av det jeg var. Såvidt jeg forstår er hun ikke i så lange strekk hos pappa'n at hun havner i "så sulten at hun spiser hva som helst"-kategorien. Da blir dette bare en måte å gjøre forholdet mellom pappa/stemor og 11-åringen dårlig. Man tar ikke tak i problemstillingen, nemlig at jenta er plagsomt kresen.

Noen ting syns jeg du/dere kan kreve, Elin. Det må gå an å gi beskjed om at dere ikke ønsker akking og æsjing rundt bordet. Det er uhøflig i forhold til den som har laget maten, og det kan i tillegg gjøre at din datter også får det for seg at dette ikke er god mat. Dette kan dere helt sikkert snakke med 11-åringen om.

Jeg syns dere kan si at det er helt OK om hun ikke vil spise maten - det er opp til henne. Dere ville satt pris på det om hun smakte, men det er helt OK om hun heller vil ta seg ei brødskive eller finne seg noe annet fra kjøleskapet. MEN! Dere vil ikke ha dårlige manerer rundt matbordet. Det ødelegger matgleden for dere andre.