[My]

Jeg er superentusiastisk! Slitsomt ja, men kjempegøy! Elsker 17.mai, og har alltid gjort det, både med og uten barn (som er to vidt forskjellige ting). I fjor var jeg trinnkontakt, og fikk være med på å gå i toget, for første gang siden jeg selv var skolebarn. Utrolig gøy! I år har vi plikter i forbindelse med arrangementet i skolegården, siden det er 6.trinn som arrangerer. Men det gjør ingenting. Har fått bytta ei vakt, og skal ikke stå i kiosk før 14:30, så nå er logistikken klar. Og i år slipper vi å levere kake og ha kafévakt i turnforeninga, siden turneren har slutta, så da går det opp-i-opp. Sitteplass-, kake-, pølse-, og is-tilgangen etter barnetoget er også sikret, på et behagelig og ikke overfylt sted. Det eneste som trekker ned er all negativiteten til enkelte folk. Korpsmusikk er grusomt. Tog er drepen. Bunad er et ork (evt stygt). Synge med på nasjonalsangen gidder man ikke (evt kan ikke teksten). Arrangement for ungene er kjedelig. Og må man bidra til det er det i alle fall et ork. Folk er stress. Etc. Slike folk holder jeg meg langt unna på 17.mai. Er flink til å sense negative vibber lang vei da, og vet sånn ca hvem jeg skal unngå.

Jeg irriterer meg også grenseløst over den evinnelige diskusjonen om den oppkonstruerte ikke-eksisterende problemstillingen Polyanna refererer til (på lik linje med den som kommer som amen i kjerka rundt juletider, om forbud mot å synge julesanger med kristent innhold). Jeg mener - har de noensinne sett et 17-maitog? Er det manko på norske flagg liksom? Og media bidrar så godt de kan, ved å arrangere debatter om ikkesaken, som om det faktisk var et problem. Men jeg filtrerer det ut så godt jeg kan, så det ikke skal få ødelegge stemninga.