[Pegasus]

Minste vår hadde store spisevansker, og fikk det meste av mat via nesesonde fram til hun var nærmere året. Hun lærte seg å ta brystet da hun var 4 mnd, og spiste selv i to måneder (til jeg mistet melken). Men så var det stopp igjen. Fikk i seg alt fra 5 til 30 ml selv melk selv.

Vi fikk god hjelp fra spiseteam, som kjapt skjønte at her var det like greit å få på plass en knapp på magen. Da knappen var på plass, var det FULL spisenekt i 2 måneder. Hun knep munnen igjen, og brakk seg hvis vi kom borti leppene hennes. Etter to måneder, begynte hun å smake på brunsaus, vaniljesaus og is. Gikk greit med myk skje (vi prøvde vel alt som eksisterte av skje-typer på markedet), men det beste var å spise fra egne fingre. Mye gris, men absolutt verdt det. Sånne "kjærlighet-på-pinne i lebestift" (du får dem på vanlig matbutikk) var supre, dem greide hun å holde selv, og slikket på dem. Det krevde mye tålmodighet, men etterhvert både spiste og drakk hun selv. Og mat ble en av hennes største gleder i livet. Spiseteamet hadde ikke gått inn for å satse på å lære henne og spise, hadde det ikke vært for at vi foreldre var så gira på at dette SKULLE vi få til. Nå var vesla multihandikappet, og hadde sine utfordringer med muskler/nerver til ansikt, og dette var nok årsaken til at spising var vanskelig i utgangspunktet. I tillegg var hun prematur, og hadde mange operasjoner og infeksjoner egentlig hele livet sitt.

Jeg var også en unge som ikke ville ha mat da jeg var lita, så vet ikke laber interesse for mat er arvelig? Jeg var et år før jeg greide å drikke 100 ml melk i ett måltid. Var prematur.

http://www.knappenforeningen.no/knap...orum.php?f=118 har en bok om ernæringsvansker, med gode tips om hvordan man går frem for å lære og spise.

Det viktigste er å være tålmodig, og ALDRI tvinge. Mat skal være lystbetont, og man må lære seg hvilke konsistenser og smaker barnet liker. Og begynne der, i det små. Hvis det blir for lite mat, er nesesonde et bedre alternativ, enn å stresse og tvinge (ja, det er lett å gå i den fella i fortvilelsen). Godt å høre at dere er i kontakt med barnelege og spiseteam- masse lykke til!