[My]

Vi tenker ganske likt når det gjelder veldig mye, tror jeg, uten at vi tenker så mye over det. Dette med utetid og friluftsliv for eksempel. Jeg har ei venninne fra et annet land, som var innom og snakket med flere barnehager før sønnen hennes skulle begynne, for å finne ut hvilken hun likte best. Hun var litt forundret over hvor opptatt alle var av å framheve hvor mye de var ute i barnehagen. Hun var interessert i å høre om helt andre ting. Pedagogikk, kosthold, størrelse og aldersammensetning på grupper, rutiner, sikkerhet, lokaler m.m., men uten unntak reklamerte alle med at de var ute i all slags vær, og resten var sett på som underordnet (i følge hennes inntrykk).

I tillegg har jeg hørt flere utenlandske foreldre snakke om hvordan det er vanskelig å dyrke fram barnas talenter her, og at det er tabu å si at de er dårlige til noe (blant annet en utenlandsk mor på foreldremøte på skolen, som lurte på hvorfor vi ikke bare kunne si at et barn er dårlig i matte hvis barnet faktisk er dårlig i matte). Og at det er en selvfølge at barna skal delta i en eller annen organisert (helst lag-)idrett.