[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det er vel ingen som mener å sitte på en universalløsning her? Det vil jo alltid være noen som har helt reelle problemer med mat/søvn/oppførsel/hva som helst? Det betyr likevel ikke at det ikke finnes mange (som oss) som havner i en slags mellomkategeri mellom at alt har vært superenkelt og gått på skinner, men hvor man likevel selv kan styre en del av utfallet. Er det slik at man bør unngå å fortelle hva som har fungert hjemme fordi man da støter de som sliter med noe, og har prøvd "alt"? Det at man deler noe betyr da slettes ikke at man tror det fungerer for alle? Men at det i de mange problemstillinger er mange som faller i kategorien mellom "går på skinner" og "kunne trengt profesjonell hjelp" tror jeg like fullt.

Jeg er veldig enig. Jeg har en relativt kresen sønn, en litt kresen datter og så er vi to altetende voksne (med noen få unntak). Jeg synes det er relevant å fortelle hvordan vi har jobbet med knerten. Og at vi voksne også viser at vi ikke bare spiser favorittmaten vår (som er favorittmaten til ungene), nettopp som et eksempel på at det ikke er en binær variabel å like mat eller ikke.